Første respondent

De senere år har vi sett en hurtig fremvekst av noe som navnes «First Responders» i Norge. Spesielt gjelder dette at brannvesenet rykker ut på helseoppdrag. Dette er brannmenn som har gjennomgått en kortere opplæring i livreddende førstehjelp.

Det finnes flere definisjoner på hva en first responder/første respondent er. Nødtaktikk Norge definerer en første respondent som den personen som handler først ved en nødsituasjon. Offentlige instanser som benytter første respondenter (brannvesenet) stiller noen krav i forhold til utstyr og opplæring, men det finnes ikke noen standard per i dag.

First responder systemet har sine klare fordeler, samtidig som det har sine bakdeler. I 2018 er en brannmann kanskje mer redningsmann enn brannslukker, og i den sammenheng er det flott at han blir ambulansens forlengede arm med hjertestarter og oksygentank. Det offentlige hjelpesystemet blir noe vannet ut og tilbudet blir kanskje dårligere sett under ett. Det er mye billigere å utdanne en brannmann eller en politimann i livreddende førstehjelp enn å opprettholde et godt ambulansetilbud. Det har blitt fremlagt eksempler som nedbyggingen av postvesenet og postkontor, og sentraliseringen av politi og nedbemanningen av lensmannskontorene i distriktene. Det er to tydelige fordeler med førsterespondenter økonomi og tidlig hjelp. De to tydelige bakdelene er nedbygging av helsetilbudet og dårligere kvalitet på hjelpen.

Kompetansen til en første respondent er ikke tydelig definert noe sted. Vi vet derfor ikke hva han kan eller hvilket utstyr han har. Det vi vet er at en første respondent ikke kan alt om førstehjelp, men at han kan noe. I en vanskelig situasjon er det viktig å kunne noe, men man vil ikke kunne alt. Første respondenter fra det offentlige har gjerne mer kompetanse og utstyr enn sivile første respondenter. Det er en stor forskjell at man som sivil hjelper til eller at man som i forlengelsen av sitt yrke hjelper til.

Norsk folkehjelp har begynt med nytenkning. De har begynt å etablere mindre grupper med privatpersoner som er opplært i livreddende førstehjelp og søk- og redning. I enkelte distrikt må man vente ca. 40 minutter på ambulanse og lege. Siden vi vet at ofte står om minutter ved et akutt behov for hjelp. Første responder gruppene skal rykke ut raskt for å begynne livreddende førstehjelp FØR ambulansen kommer. Disse gruppene er utstyrt med førstehjelputdannelse, hjertestarter og førstehjelpsutstyr. Gruppene er trent opp av folkehjelpen og forutsetter at man blir med på en frivillig vakttelefon.

Funksjonen er slik. Du ringer 113, AMK-sentralen. De vil varsle ambulanse og lege som vanlig. De vil i tillegg varsle førsterespondentens vakttelefon. Førsterespondenten vil så rykke ut med en privatbil utstyrt med førstehjelpsutstyr og hjertestarter. De vil begynne behandlingen frem til ambulansen kommer. Målet er en responstid på 10 minutter. I mange områder er ambulansens responstid hele 40 minutter eller mer. Det er lett å forstå at dette vil redde liv!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s