Snøskred

Vi nærmer oss påskeutfarten til fjellet og mange reiser direkte fra sofakroken ut i fjellheimen. I påsken er vinteren er på hell og snøskred faren stiger dramatisk. Siden 2008 har 63 nordmenn omkommet i snøskred. I sesongen 2014/2015 ble hele 117 personer tatt i snøskred; kun 6 omkom. Statistikken for å overleve et snøskred er på 45%. Begraves man <½ meter under overflaten er det 77% sjanse for å overleve; man er normalt begravd i ca 10 minutter. ½-1 meter under overflaten gir 33% sjanse for å overleve; man er normalt begravd i ca 55 minutter. Begraves man >1 meter under overflaten er det 19% sjanse for å overleve; man er normalt begravd i ca 2 timer. Glem aldri: Å vurdere skredfaren i fjellet; skred dreper! Mye snø og vind er tegn på en høy snøskredfare.

Hvis noen blir tatt av et snøskred så MÅ vi begynne å lete umiddelbart! Det er ikke et sekund å miste. Er du alene til å søke i skredet MÅ du beholde roen og tenke klart. Du vil føle deg veldig ALENE. Er det trygt å gå inn i skredområdet gjør du det, er det ikke trygt så må du bare vente! Går du inn i skredområdet må du prioritere de som er delvis begravd. De vil hjelpe deg i å lete videre etter de andre. Hvis du ser noen bli tatt av et skred er det viktig å estimere hvor de ble tatt og hvor de havnet; merk punktene hvis mulig. Begynn oppe – og gå nedover i skredet; let hvor det er størst sjanse for overlevende. Se etter ting som kan indikere hvor den skredtatte er under snøen. En ryggsekk pleier å havne relativt nært personen, eller indikere redning i skredet.

Din første prioritet er et raskt sveip gjennom skredet før du ringer 113 og varsler om snøskredet. Du har størst mulighet til å finne overlevende de første minuttene. Førstesøket har derfor prioritet over varsling. Sjansen for å overleve begravd i et snøskred minker dramatisk etter 15 minutter; etter 45 minutter er de fleste døde. Nødhjelp vil ikke komme før det har godt nærmere 1 time; redningshelikopter kan komme etter 25 minutter. Førstesøket har derfor prioritet over varsling. Denne type redning navnes ofte som kameratredning. Dette er et raskt søk i overflaten av skredet. Du vil gjerne løpe rundt i skredet, rope, lytte og se etter tegn. Når du har nogenlunde kontroll ringer du 113. Vi snakker her om en tidsramme på få minutter.’

Finner du ikke noe i overflaten begynner du med søkestangen. Glem aldri når du er ute i områder hvor det er fare for snøskred må du ta med en søkestang. Du stikker søkestangen ned i snøen for å føle om det er noe der nede. Det er vanskelig å vite hva du treffer, men vær forsiktig og delikat i bevegelsene; prøv deg frem. Start gjerne søket oppe og gå nedover i skredbanen. Alle skred er ulike, og du må finne en naturlig måte å søke gjennom skredet. Start gjerne hvor du tror at personen har blitt dradd av snøen.

Standardregelen for bruk av søkestang er tre hull; ett foran, et til høyre og et til venstre. I hvert hull stikkes søkestangen maksimalt 2 meter ned. Etter de tre hullene går du ½ meter frem og gjentar. Finner du noe lar du søkestangen stå mens du graver. Vurder hvor dypt personen kan ligge utfra snødybde utenfor skredet og i skredområdet. Mennesker føles gjerne mykt og med noe motstand i søkestangen. Ikke sett søkestangen i snøen med voldsom kraft; det er mulig å penetrere kroppen til den skredtatte. I dag er det mange som har sender-mottakerutstyr. Har du det så let gjennom området raskt med dette utstyret.

Det er en relativt stor sjanse for at den skredtatte har lite luft. Finner du en person i snøen er det ideelle å begynne å frigjøre hodet først for å gi tilgang til luft. Start å grav noe nedenfor personen. Forsøk å snakk med personen for å vurdere allmenntilstanden raskt. Er personen bevisstløs må vi umiddelbart sørge for frie luftveier; bøy hodet bakover til normalstilling og løft kjeven. Frigjør resten av kroppen mens du passer på luftveiene. Hvis personen ikke puster må du begynner med hjerte- lungeredning så raskt dette lar seg gjøre.

Med en gang personen blir frigjort fra snømassene må du beskytter han mot en videre nedkjøling. Dekk til pasienten så raskt som mulig; gjerne under utgravingsprosessen. Ta av han VÅTE klær og erstatt dem med tørre klær. Benytt soveposer, jakker, ekstra klær og bivuakktelt for å varme pasienten. Gjør alt du kan for å hindre at pasienten blir ennå kaldere. Legg gjerne personen i stabilt sideleie hvis han puster selv og dekk til godt med varme klær; glem ikke å legge noe isolerende under. Hvis han ikke puster fortsett med hjerte- lungeredning til nødetaten kommer.

Alle som ferdes på fjellet må ha med seg en fjellsekk. Fjellsekken bør inneholde seks viktige ting. Varme klær, førstehjelpsutstyr, spade, skredsekk, søkestang og sende/ motaker. Dette er ting som kan redde ditt eller andres liv. Det viktigste for å ferdes i fjellet er å gjøre gode veivalg og alltid undersøke skredfaren i området ferdes. Ha alltid kontroll på hvor skikompisene man ferdes med er, og at alle kjører på linje, en etter den andre.

Hvor kommer skredet

På et fjell har vi ofte en side hvor vinden treffer oftere (losiden). I lesiden vil det gjerne hope seg opp store mengder ny-snø. Det er generelt størst mulighet for snøskred på lesiden. Dette betyr at når det er mye ny-snø i fjellet kombinert med vind, øker faren for snøskred på lesiden. Videre er det tre typer snøskred: løs snøskred, flakskred av løs snø og flakskred av fast snø. Snøskred har utviklet seg til en vitenskap de senere årene, og kompleksiteten er stadig økende. Det anbefales ofte å holde seg til generelle indikatorer og snøskredvarsel på nyhetene.

Indikatorer

De generelle indikatorene er at skredsnø er tett ny snø som legger seg oppå et ustabilt underlag.
Et nytt kraftig snøfall gjør at snømassen øker dratisk. Dermed øker også snøskredfaren.
Hvis det tidligere overflatesjiktet var rimet (når nysnøen kom) øker sjansen dramatisk for snøskred.
I påsketiden er det normalt noe varmere i grunnen grunnet smeltevann. Smeltevannet vil smelte snøen under og reduserer stabiliteten i snøen.
Stabiliteten i ny-snøen (høy bindekraft) gir økt sannsynlighet for snøskred.
Vanndråper på snøkrystallene gir gjerne en veldig høy bindekraft og dermed øker sjansen for snøskred. Snø med lav bindekraft glir gjerne ut før snømassen blir høy.
Når snøen begynner å bevege seg får vi en bruddkant. Bruddkanten komemr gjerne i den mest ustabile område av helningen. Et flak av overflatesnø begynner å gli nedover fjellsiden, og drar med seg/ utløser stadig mer snøutglidning nedover fjellsiden.
Normalt er det enkelte områder i fjellet hvor det går snøskred hvert år. Det er derfor mulig å forutse områder med større snøskredfare enn andre.
Hvor bevegelsen til snøen i snøskredet stopper opp navnes som utløpssone. Personer som er tatt av et skred vil muligens være begravd i dette området.
Utløpssonen er gjerne kalkulert til å være 3 ganger fallhøyden i horisontal lengde. Hvis et snåskred har en fallhøyde på 50 meter. Da er utløpssonen 150 meter i horisontal lengde fra utløsningspunktet. Detter kalles ofte for tregangerregelen. Ønsker du å gå trygg fra et farlig område i fjellet må du gå tre ganger høyden ifra punktet i horisontal lengde.
>30^o hallning i fjellsiden øker sjansen for snøskred. I en hallning <20^o anses som relativt trygg for snøskred.